Holmenkollen: Hjertet i norsk skihistorie

Holmenkollbakken er verdensberømt og står som et internasjonalt symbol for hoppsport og for skiidrett generelt. Holmenkolldagen i mars regnes som Norges andre nasjonaldag, med tusenvis av tilskuere og stor stemning. Les mer Holmenkollens historie.

   

Holmenkollen historikk

  Holmenkollbakken har vært hjertet til norsk skisport i over 100 år. Det første hopprennet i bakken fant sted den 31. januar 1892 med 12 000 tilskuere tilstede. Hoppet var bygget opp av kvister og dekket med snø. Lengste hopp var 21.5 meter. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden. Kongepokalen gikk til Svein Sollid fra Morgedal i Telemark. Bakkerekorden i dag er 141 meter, satt av Andreas Kofler i VM 2011. Det har vært hopprenn i Holmenkollen hvert år mellom 1892 og 2008. Bakken har vært bygget om 18 ganger, til VM i 1982, og sist til VM i 2011.
     
 

Utbygginger

Etter det første rennet i 1892 er Holmenkollbakken blitt endret hele 18 ganger. Allerede året etter startet arbeidet med å utvikle og forbedre Holmenkollbakken. Man gravde ut unnarennet for å få større lengder, og i 1914 ble det første stillaset reist, kalt "Babels tårn". Dagen etter hopprennet i 1927 raste tårnet sammen. Et 19 meter høyt nytt stillas ble bygget, og hoppet flyttet 9 meter bakover. Lengste hopp i denne bakken var 48 meter.
Til de VI Olympiske vinterleker i 1952 i Oslo ble det bygget permanente tribuner og dommertårn. Nå ble det bygget heis i hopptårnet, med fartstilløp og hopp i jernarmert betong. 120 000 tilskuere møtte opp til hopprenn i stor bakke under de olympiske lekene, en publikumsrekord som står fremdeles. Den nye bakken ble prøvehoppet i mars 1951, og sommeren det året åpnet Holmenkollrestauranten i hoppet. Dette ble en populær attraksjon, og Holmenkollanlegget ble et viktig samlingssted, også om sommeren.
Til verdensmesterskapene i 1966 og 1982 var det igjen nye og store utbygginger. Etter dette har det bare vært mindre endringer inntil den store ombyggingen Oslo kommune gjorde,til VM 2011.

     
   

Holmenkollbakkens forgjengere

Det første hopprennet i Kristiania ble arrangert på Iversløkken i 1866. Denne løkka lå nordvest for Gamle Aker Kirke mot Sankt Hanshaugen. Når bygdeguttene fra Telemark hoppet ble det liv i skibakken. De ”trakk opp” både to og tre ganger i luften, og utstøtte indianerhyl. Dette gjorde publikum elleville av begeistring. Arrangøren ”Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug” satte opp regler for bedømmelse av skirenn. Snøforholdene var ofte dårlige, og rennet ble flyttet.

     
 

Husebybakken

Fra 1879 arrangerte Christiania Skiklubb hopprennet i Husebybakken, også kalt Kastellbakken. Dette var en ”kjempebakke” ved gården Huseby i Vestre Aker. Over ti tusen møtte opp for å se rennet, og selveste Kong Oscar II med sitt følge overvar konkurransen fra kongetribunen av snø. De første årene var det telemarkingene som dominerte konkurransen. Spesielt brødrene Torjus og Mikkel Hemmestveit tok mange premier og ble regnet som skikonger. Utover i 1880-årene var det mange som syntes at bakken hadde blitt for liten. I tillegg var det ofte lite snø. De ivrigste begynte å speide mot Holmenkollen.

     
 

Holmenkollrennene

Det første rennet i 1892 besto av 18 kilometer langrenn lørdag 30. januar, og hopprenn 31. januar. Føret var vanskelig for langrennet, og fallprosenten i hoppbakken var på hele 73. Fra 1933 ble det innført spesialrenn i hopp.
I 1901 ble 30 kilometer langrenn tatt med på programmet, erstattet av 50 kilometer langrenn året etter. Holmenkollrennet, hopp ble avlyst i 1898, 1954 og 1994. 50 – kilometeren ble avlyst i 1905, 1909 og 1925.
Under krigen ble det ikke arrangert regulært Holmenkollrenn. Fredrennet i 1946 samlet for første gang store folkemengder på over 100 000. På sletta "skrev" skiløpere H 7 (Haakon den 7.), og Holmenkollrennet kunne igjen begynne på den tradisjonelle måten : Leve Kongen !
Slalåm og utforrenn kom på programmet for første gang i 1947, storslalåm i 1951. Slalåmrennet ble arrangert i Rødkleiva. og storslalåm og utforrennet i Norefjell. Med slalåm kom også jentene med i Holmenkollrennene for første gang. I 1954 fikk damene konkurrere i 10 – kilometer langrenn. I 2001 var det første damerennet i hopp.

Kollenbrølet forener publikum på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller.

     
 

Noen fakta om den forrige Holmenkollbakken

Høydeforskjell øvre plattform - sletta: 121 meter.
Høydeforskjell startplattform - hoppkant: 48 meter.
Høydeforskjell hoppkant -sletta: 73 meter.
Startplattformens høyde over havet: 417 meter.
Startplattformens høyde over bakken: 60 meter.
Hastighet på hoppet: ca 92 km/t.
Svevets varighet: ca 4,5 sekunder.
Hellingsgrad ovarenn: 42,5.
Hellingsgrad unnarenn: 35,5.

Relaterte bilder (8)
Holmenkollbakken i 1950-årene

Foto: Ragnar Olsen

Holmenkollbakken i sin spede begynnelse

Foto: H.Abel

Fra et tidlig hopprenn i Holmenkollen